Akita
![]() Byggmester Dairin | Akita er en gammel japansk rase. Den er opprinnelig brukt som jakt- og vakthund. Rasen var nesten utryddet på 1930-tallet, men ble reddet av rase-entusiaster. Siden da har det pågått et kontinuerlig arbeid i Japan for å avle rasen tilbake til den opprinnelige typen. Amerikanske soldater tok med seg akitaer fra Japan etter krigen, og fortsatte å avle på denne typen, og det ble etterhvert et stort sprik mellom japanske og amerikanske linjer. I 2000 ble rasen derfor delt i to; Akita og Great japanese dog. Fra 2006 er GJD tilbake i gruppe 5 under navnet Amerikansk akita. De første signalene om en endring av rasen kom tidlig på 90-tallet. Dessverre var det få oppdrettere som tok dette på alvor og avlen ble lenge preget av blanding mellom "japansk type" og "amerikansk type". Dette gjorde at det ved delingen bare var en liten avlsbase av akitaer å avle videre på. |
Akitaen kan ha fire farger; Rød , Hvit , Tigrert og Sesam. Den vanligste fargen er rød. Sesam: En rød akita der dekkhårene har sorte spisser. Alle farger, unntatt hvit, skal ha Urajiro; Hvitaktig pels på sidene av snutepartiet, på kinnene, på undersiden av kjeven og halsen, på brystet, magen, undersiden av halen og på innsiden av benene. Andre fargevarianter er feil. Hos tigrerte hunder har urajiroen et noe "avvikende" mønster , hundene kan ha tigrerte tegninger i de områder som hos en rød akita ville vært hvite.
![]() Urajiro på undersiden av en tigrert hund Akitaen har myk, tett underpels og to lag stri ytterpels, en kort og en lengre. Pelsen skal gi et "struttende" inntrykk. Den røyter to ganger i året, og da mister den all underull i løpet av kort tid.
| ![]() RØD ![]() HVIT ![]() TIGRERT |
I vårt oppdrett har vi et mål om å få frem hunder av høyest mulig kvalitet og som et mål for oss har vi funnet "den japanske drømmen" i Finland; Dairin Go Fukuoka Tokuhisa. Ellers prøver vi å forbedre punkter spesielt fremhevet av de japanske dommerne Mr Hiroshi Genba og Mr Akio Kuroki under en samtale på Hunderfossen i 2003. Referat fra samtalen ligger i sin helhet under Artikler








