N S Uch Ak-inu-bas Ch-Ima Samurai "Rai"

Rai kom tilbake til oss. Dessverre så ble en av guttenes allergi verre av å ha Rai, så familien på Hvarnes måtte ta et tungt valg. Rai takker dem for den fantastisk tiden han fikk sammen med dem, og særlig med Thea!

Høsten 2005 ble Rai paret med N Uch Northland's Imoto no Kibo Go, eier Hanne Kjeldsberg. Hanne hadde tidligere planer om å bruke Buster, Rais bror, men siden han ble avlivet etter en jaktulykke, spurte hun om å få bruke Rai. Hanne ønsket å få valper for videre arbeid i sitt kennelnavn Linekjørven, og håpet at Rai kunne bidra med noe farge. Det ble 4 valper i kullet. Alle ser ut til å være godt bygd og har godt gemytt. Dessverre fikk vi ikke særlig "effekt" på fargen. Tispene bor i Norge, mens hannen flyttet til Danmark.


Rai er også bestefar! Hans datter med Chibi, Ak-inu-bas Samurai Kiku "Shinju" i Tyskland har fått 6 valper!

 

Dagbok om Rai
Sommeren 2002 var vi i Steinkjer på sommerferie. Vi besøkte også Geir og Lisbeth, og alle hundene i Sparbu. Det ble sagt i en litt humoristisk setting at vi kunne overta Rai. Siden ble det ikke snakket noe om før den 09.10.02. Da fikk vi en telefon fra Lisbeth; om vi ville prøve å ha Rai en periode, for de 2 hannhundene deres gikk ikke så bra overens. Vi sa vi kunne prøve, men ville ikke love noe da vi hadde Thea som var knappe 2 år og hadde hatt dårlig erfaring med en hannhund vi hadde hatt tidligere, i tillegg til at vi hadde lest og hørt veldig mye negativt om rasen Akita.

10.10.02 kl.00.30 var Geir og Rai i Hvarnes.

Rai slo seg fort til ro og godtok sitt nye hjem raskt, bortsett fra det vi var skeptisk til, Thea. I begynnelsen var han veldig skeptisk til den lille skapningen som puttet fingrene sine både i øyne, øre og andre plasser. Han likte henne ikke veldig godt helt til hun begynte å mate han. Da fant han ut at det kunne lønne seg og være litt inne med henne. Hun hadde jo stadig ett eller annet godt som hun ville dele med han.

Etter noen dager var han med ned til  hestene, i bånd. Vi var veldig skeptiske til hvordan han ville reagere på dem. Han brydde seg ikke veldig om verken hester, kaniner, katter eller høner, så etter en stund prøvde vi å la han gå løs. Det gikk veldig bra. Det var bare i to situasjoner vi måtte passe litt ekstra på. Det ene var når hestene fikk kraftfor, for det liker også Rai veldig godt, og hestene vil ikke dele, så de sparker. Ronja, som er en tispe som bor på gården, vet å passe seg, men Rai var noe tregere i oppfattningen, så han har fått seg noen flyveturer. Men han har lært hvordan man unngår hestebein.

Det andre vi måtte passe på var når vi var ute og red på hestene, da ville Rai være med å springe, innimellom hestebeina, det er ikke spesielt heldig, så vi prøvde med å si sitt. Rai satt, og han satt.
Helt til han var tildekt av snø, da hadde han sittet i hvertfall 10 minutter, vi hadde glemt å rope på han. Det var da vi fant ut at han ikke flyttet seg før vi sa i fra. Kjempebra Rai.

Nå går det bedre han har lært å passe seg for hestebein som springer også, så nå er han med på rideturer i skogen og på banen. 

Vi lagde hundegård i hagen så Rai kunne stå ute innimellom. Det var lite populært. Stå alene ute! Nei det ville ikke Rai til å begynne med. Det ble litt pip og klynk, han er veldig selskapssyk. Etter hvert kom snøen og vi fikk problemer med døra til luftegården. Den frøs fast, så den ble stående åpen. Da syns Rai det var greit å stå i luftegården. Vi lukker opp utgangsdøra, han rusler de 10 meterne ut til luftegården og står der med døra åpen til vi roper han inn igjen.

Hundeutstilling har vi vært på også, vi var veldig spent på hvordan Rai kom til å reagere på andre hannhunder, det gikk greit. Han kom seg i ringen og fikk både cert og ble BIR, så særlig bedre kunne det ikke gå for vår første utstilling. Andre utstillingen fikk Rai litt mer konkurranse, så det gikk ikke så bra, men vi prøver igjen senere. (Fikk cert og cacib i Drammen...)  

I påsken skulle vi på hyttetur med en annen familie med hannhund, en Dachs, som ikke var veldig begeistret over andre hannhunder. Hvordan skulle det gå tro? Rai brydde seg ikke særlig om den lille gneldrebikja før den ble vel nærgående. Da børstet Rai den andre hunden under seg og satte seg oppå den til den holdt fred. Enda en positiv erfaring.

Etter 7 måneder har vi bare positive erfaringer med Rai,  som vi i utgangspunktet bare skulle ha på prøve en liten stund. Nå kunne ikke 10 ville hester ha skilt oss fra denne glade, kosete og nysgjerrige hunden. Til og med Thea og Rai er blitt kompiser. Rai følger etter og passer på Thea når vi er ute, så når Thea forsvinner bak en busk er også Rai vekk. Vi kunne ha skrevet flere sider, laget både film og bok, men velger å avslutte her. Rai er en herlig hund.

Hilsen fra oss i Hvarnes
Paul Arne, Line, Thea, Joakim og Aleksander