Ak-inu-bas Daitan Futeki "Tuk"


Han var eneste hane i kurven, og han bodde først hos en familie i Oslo. Men 4 små barn ble nok litt for mye. I juli 2005 fikk vi tilfeldigvis høre at han var til omplassering, og takket være Christen Lang og Frode Løvfall, kom vi i kontakt med byrået som hadde Tuk. Min bror og hans samboer dro og hentet han, og han bodde noen dager sammen med dem og deres rottweiler, før han ble med broder'n på flyet til Trøndelag.

De første dagene var han engstelig, men veldig glad for å være sammen med Makka og Titt tei. Siden vi hadde to tisper, og Tuk tydeligvis trengte å opparbeide tillit og samhørighet, spurte vi Viggo, Lisbeths onkel, om han kunne ha Tuk boende. Og Viggo har bestandig likt hunder og er en veldig tålmodig mann.... De første ukene var nok en prøvelse, for Tuk var ikke trygg og stakk av med en gang, hvis han fikk sjansen. -Og da løp han! Lenge, lenge, lenge og i rasende full fart.



Men etterhvert har Tuk slått seg til ro og har tydeligvis adoptert Viggo. Vi har hatt Tuk på besøk noen ganger, noe Titt tei liker godt, men da er det likevel Viggo som er mest stas når han kommer for å hente Tuk.

 

Mens Tuk var hos oss, fikk vi tatt røntgen, og han har HD A. Tuk har ikke vært på så mange utstillinger, men har storcert og gode kritikker

 

 .